4. Boken Sex Disasters av Janet Hardy og Charles Moser presterer å være grunnleggende sikkerhetstrening og hylende morsom på en gang. Anbefales!
5. Things That Are Doing It, bilder av forskjellige objekter som ser ut som om de gjør skitne, hyggelige ting. Jeg er barnslig nok til å knise høyt av disse, særlig når det norske kongehus gjør en snikentré.
Dryppet du stearin i vannglass da du var liten? Ønsket du noen gang at du hadde en venn som kunne sitte ved siden av deg med sine egne lys? Det gjorde jeg. Jeg ønsker meg det noen ganger fortsatt. Men nå vil jeg dryppe på hud og høre vennen klynke.
Det stemmer at i hvert fall masochister er kjent for å tåle, men det er i samtykkende former. Det betyr ikke at det er en god idé å komme med morsomheter som forsterker fordommer bare fordi det allerede er mange fordommer om gruppen.
Jeg forstår at han forsøkte å lage en god spissformulering som skulle få ham sitert. Det er vel slik politikk fungerer, og det at vi hører om det beviser jo at det fungerte utmerket.
Jeg forstår også på etterspillet at han kanskje vet men ikke forstår hvor grunnleggende samtykke er i BDSM, at han setter sine egne fordommer på utstilling, og ikke minst at han ikke er fremmed for å sparke nedover, og det helt uten samtykke. Dette siste er nyttigere informasjon enn noe jeg fikk om ham hele valgkampen. Takk, VG.
Hva er det som gjør håndjern så populære som nybegynnerleketøy? Hvorfor er det håndjern par så ofte går ut og kjøper når de skal stikke en forsiktig tå i kinkbassenget? Jeg har rett og slett vanskelig for å forstå det, jeg synes håndjern er alvorlig oppskrytt.
Håndjern er en fin rekvisitt for å leke politi og røver, men i praktisk bondage får ikke håndjern noen god karakter hos meg, og spesielt nybegynnervennlige er de heller ikke. De kan være en het fantasi, men de tilrettelegger ikke for god sex på samme måte som annen bondage kan gjøre.
Med håndjern på må jeg ligge nesten stille for å ikke få vondt, det som i min bok er helt feil type vondt. Det kan ha sin appell å ligge pent og pyntelig, men ikke til vanlig. Håndjern er ubehagelige, og selv når jeg er ute etter noe ubehagelig finnes det bedre valg. Bruken av dem begrenser mulighetene til å bytte stilling midt i også. Hvis noe går galt kan det dessuten være vanskelig å ordne på egen hånd.
Nei, jeg kan ikke forstå hva som gjør at håndjern har blitt bondagevalget for de som kanskje, kanskje er litt kinky. Men hvis det tenner deg at de er kalde mot huden, harde og ubøyelige, brutale, eller det lille klikket når de åpnes og lukkes gjør deg hard og våt – så skal ikke jeg blande meg. Bare ikke si det til nybegynnerne.
I går, sekstende januar, fylte bloggen et år. Kan jeg få et hurra?
Etter å ha lest litt blogg og litt statistikk fikk jeg lyst til å ta en liten kåringsrunde. Juryen, der det har vært behov for den, har bestått av yours truly.
* Mest undervurderte post: Usikre subber, skrevet i bloggens andre uke, fikk hele tre treff og null kommentarer.
* Største overraskelse: Ingen har vært innom for å fortelle meg hvor forferdelig jeg er som skriver om disse fæle tingene.
* Største nedtur: Jeg skraper mer på ting enn mange andre gjør, men slett ikke så mye som jeg ønsker meg. Synsing-analyse-ratioen kunne trenge en oppgradering. Bare synd wordpress ikke har statistikkverktøy som fanger opp den slags.
* Forventningstreff: “Synser, utleverer, stønner og ranter” står det i den vesle bioen, og jeg har sannerlig utlevert meg, synset og rantet. Litt stønning har det også blitt, men det er mindre hett og mer av det andre enn jeg så for meg da jeg begynte, og jeg har ikke skrevet en linje fiksjon. Nå var aldri intensjonen å skrive runkemateriale, men litt mer hett skader vel ikke.
Det har vært et fint bloggår, med mange gode oppdagelser og opplevelser. Skål for det gamle, og velkommen til det nye, som naturligvis kommer til å bli enda bedre.
Det er noen ting som gjør at jeg velger å ikke bokmerke en ellers interessant blogg. Her er noen eksempler på hva som gjør at jeg lukker fanen fortere enn du kan si søkemotoroptimalisering:
* Blogger som er fulle av dårlig skjult reklame. Vær eksplisitt ærlig om sponsingen, eller i mine øyne enda bedre, dropp det helt og konsentrer deg om skrivingen i stedet.
* Blogger som horer etter lesere. Ja, dette er å fornærme ærlige selgere av sex, men jeg har ikke noe bedre uttrykk for det. Jeg snakker om de som pinger irrelevante saker for å få flere treff, som spammer twitter med de samme postene igjen og igjen.
Jeg forstår at når vi føler vi har skrevet til gull er det fristende å sørge for at ingen med den vageste interesse for temaet kan gå glipp av posten vår, men dette blir bare slitsomt.
* Blogger som hevder at alle egenskaper, og særlig maktdynamikk og d/s er bestemt av kjønn. Nei takk.
* Blogger som aldri ser ut til å ta opp noe nytt eller tenke egne tanker. Resirkulert ukebladstoff kan jeg finne hos tannlegen.
* Blogger som klipper og limer store mengder av andres tekst. Nei, det har ikke noe å si at de aldri kommer til å oppdage det, at du bare ønsker å dele informasjon, at de burde være glade for at de blir lest av flere på den måten. Gjør du dette tydelig nok til at jeg ser det slutter jeg å lese.
Ellers er jeg ikke så glad i at bloggere har mye reklame, bruker bilder de ikke har lov til å bruke, har intetsigende titler og mindre godt språk. Men skulle jeg slutte å lese alle som bryter en av disse ville jeg gå glipp av mye godt også. Så lenge kjepphestene mine får være i fred er det greit med litt irritasjon.
Er det flere som har noe som gjør blogger uleselige i deres øyne?
Jakten på g-punktet begynner å bli rutine. Heller patetiske forsøk både på å bevise og å motbevise g-punktets eksistens gir avisene muligheten til å skrive om den nye oppdagelsen med en gusto som sjelden kommer andre forskningstemaer til del.
Dersom det ikke er klart fra artiklene: Ingen av disse forskningsresultatene gjør oss egentlig særlig mye klokere.
Forsøket på å bevise at g-punktet finnes ved hjelp av ultralyd beviser i virkeligheten ingen verdens ting siden det bare er tyve undersøkelsesobjekter, og indikerer ikke annet enn at vevet mellom vagina og urinrøret gjerne er tykkere hos kvinner som kan få orgasme ved hjelp av penetrering.
Problemet med forsøket på å motbevise g-punktet, i tillegg til hypotesen, er at de bruker selvrapportering som eneste fremgangsmåte. Det er ikke akkurat noen egnet metode når det gjelder oppdagelsen av vanskelig tilgjengelige kroppsdeler. Jeg har for eksempel ikke oppdaget nyrene mine, men det motbeviser ikke nyrene, og ville heller ikke gjort det dersom jeg hadde hatt en tvilling som hadde funnet sine.
Det jeg lurer mest på, og som artikler om dette temaet aldri ser ut til å utdype er dette: Hva er g-punktet definert som? For at en mengde kvinner har et område som reagerer spesielt på visse typer stimuli har vi vel mer enn nok grunnlag for å si. Hva er det g-punktet skal være i tillegg til dette som ikke er bevist? Gjelds det ikke dersom det skulle vise seg å dreie seg om en del av klitoris, som vi i noen år har visst at tar opp langt mer plass på innsiden av oss enn det vi trodde før?
Det kunne vært spennende å vite om g-punktet mitt er en del av den fantastiske klitorisen, et følsomt område i skjedeveggen eller et magisk, uoppdaget eventyrland klemt inn mellom de to, men det vesentlige er at det gir meg mye glede og gode orgasmer, ikke om forskerne blir enige om hva det er og om det skal fortsette å være oppkalt etter gamle Gräfenberg.
1. Bloggen Sugarbutch som jeg kommer til å følge fremover. Hun skriver hett og smart om BDSM, kjønn og seksualitet og fortjener absolutt en plass på bloggrullen. Et godt eksempel om noe jeg selv har tenkt på å blogge om, men som nå føles litt unødvendig: Yes, No, and Consent.
2. En ny måte å onanere på. Ikke en ny teknikk, men en forflytning av bevissthet som jeg har tenkt å utforske mer i året som kommer.
3. Ridepisker, og at jeg trenger en. Jeg har vært borti dem før, men etter en fest der jeg fikk både gi og få ønsker jeg meg min egen. En av de billige, i plastikk.
“Til ikke å være uttalt sadist er du ganske brutal,” sier jeg fornøyd. Og senere: “Du har et godt luggegrep.” Det tar ikke mange dagene før jeg er kledelig blå. Jeg ga ham kanskje et lerret i kroppen min, men lysten lå der i dypet av ham hele tiden.
Det er påfallende mange snille hetero gutter som mener at det å være snill gir dem rettigheter. Ikke nødvendigvis til sex i en bestemt situasjon eller med en bestemt jente, men de som er så snille må da snart få seg noe, ikke sant? Og får de ikke det trekker de gjerne konklusjonen at jenter bare liker drittsekkene, en konklusjon som blir understøttet av andre i samme situasjon.
Jeg for min del liker snille gutter. Ikke de dumsnille eller strategene, men de snille og sterke med en viss selvtillit og gode grenser. Evnen til omsorg gjør dem ofte til gode sadister, og det er alltid tiltalende. Dessuten setter jeg pris på å bli behandlet som menneske heller enn en god sammensetning av pupper, hofter, midje og ansikt med et sett forventninger gitt på grunnlag av kjønn og kanskje et par andre faktorer dersom jeg er heldig. Sympatiske gutter har ofte tilegnet seg denne evnen til å behandle meg som et helt menneske.
Men det er ikke disse guttene som mener at rollen som snill gutt skal lønne seg i form av nedleggelser. Det er ikke de dumsnille heller. Bærerne av denne meningen er sin egen kategori som klager over at alle jenter liker drittsekkene fordi vi ikke faller for akkurat dem.
Er det noe i det? Jeg tror ikke det, jeg tror det er mye enklere. Jeg tror at vi som liker snille gutter lett gjennomskuer fakerne og unngår dem. Det å være sympatisk som en strategi er nemlig ikke særlig sympatisk.
Jeg kan ikke si at jeg stiller meg helt bak denne julestemningsfangende lille saken fra The Wet Spots, men den er definitivt den mest kinky og eksplisitte julesangen jeg har hørt, så den får ringe julen inn her på bloggen.
Stress, stress, stress. Tankene har tatt over, jeg kan ikke stoppe kverningen, får ikke hvilt hodet. Ikke før de kler av meg og sammen får meg til å komme. Ikke før de slår meg til jeg glemmer hva jeg heter, glemmer alt annet enn smerten de gir meg.
Dessuten fikk jeg pisk, et halvt glass vin, et hyggelig gjensyn, småprat og flere tanker om skriftlig gjenkjennelighet. Det var en fin fest. 2 days ago
Og jeg ble faktisk sint på hvem det nå var som hadde tekstet programmet. Jeg tror ikke jeg vil vite om det var slurv eller ondsinnethet. 2 days ago
50 hva?
Alle postet tagget 50 er en del av et prosjekt der jeg skriver 50 poster på max 50 ord.
