Mary Roach – en god kilde til sextrivia

Etter å ha sett filmsnutten der Mary Roach forteller oss ti ting vi ikke visste om orgasme gikk jeg til innkjøp av boken hennes om sex og vitenskap, bonk. Bonk betyr egentlig dunk, som regel i betydningen dunke eller krasje inn i hverandre, og jeg trenger vel ikke forklare hvordan det gjerne blir brukt i dagligtalen.

Roach skriver om hvordan vitenskapsmenn og -kvinner har formulert seg for å få støtte til forskning om sex, hva slags verktøy de har brukt i forskningen, og ikke minst hva slags teorier de har hatt. Hun skriver om Freud, Kegel, Masters og Johnson, og naturligvis Kinsey, som var alt for opptatt av vitenskap til å la sosiale tabuer avgjøre hva han skulle spørre om i undersøkelsene sine. I fall det skulle være noen tvil: Jeg liker Kinsey.

Freuds bidrag til debatten om kvinnens orgasme handlet forresten om at voksne kvinner burde ha vokst fra å være opptatt av klitorisen sin. Jeg er ikke så veldig begeistret for Freud.

Roach, derimot. Hun skriver om tredvetallets sexguider, som naturligvis var uillustrerte og med titler som understreket at sexen det var snakk om skulle foregå i ektesengen. Det var en liberal periode, men et sted gikk grensen. Og som vanlig var ikke alle enige om hvor den grensen skulle gå heller – “Ideal marriage” fikk den tvilsomme ære å bli bannlyst av den katolske kirke.

Hun skriver morsomt, men noen av temaene er alt annet enn morsomme. Noen av redskapene for å hindre onani og nattlige sædavganger er kvalmende, og de ble ikke bare brukt av dem som ville sin egen onanivane til livs. Både barn og psykiatriske pasienter ble utsatt for disse innretningene.

Vår kultur har fortsatt et merkelig forhold til sex som jeg tror har mye å gjøre med dette – kanskje vi rett og slett har litt kulturelle traumer? Jeg liker å lese og forsøke å forstå disse tingene, men det er godt at det er pakket inn i absurditeter som stimuli av danske avlsgriser, en oppskrift på falsk sperm til forskning og ikke minst Roachs egen erfaring med laboratoriesex, som hun oppsummerer med at det har like mye med det hun gjør hjemme som et pliktskyldig smil for et kamera har med et ekte smil å gjøre.

Jeg kan ikke lese denne boken på trikken. Jeg ler for mye. Men som lesestoff nesten alle andre steder anbefales den på det varmeste.

Bildet er tatt av Fuschia Foot og lisensiert under cc by nc nd 2.0.