Jeg fant denne halvferdige posten i kladdmappen. Jeg vurderte å skrive den om på en måte som gjorde at den fortsatt var gyldig, men fant ut at det kanskje var like greit å poste den som den er med en liten tilføyelse nederst.
“Hva? Sier du ikke fitte? Aldri?”
Han tenker seg om og oppdager at det er sant som jeg sier.
“Nei! Du sier ikke fitte, Gaffa! Herregud, hva er galt med deg! Hvorfor ikke?”
Selv sier han fitte. For ham er det ikke noe stygt ord. For ham er det et så selvfølgelig ord at han ikke en gang har lagt merke til at det er fullstendig fraværende i mitt språk, sammen med en svært sparsommelig bruk av ord som ræv, knulle, pule og pikk.
Noen ganger lurer jeg på det samme som ham: Hva er galt med meg? Kan det være så enkelt som at jeg er, et sted innerst inne og tidvis også ytterst ute, en pen pike? Pene piker sier ikke fitte.
Hvordan kan jeg ha et ord som fitte så tilstede i vokabularet mitt uten å bruke det? Det er jo en merkelig kunstig situasjon. Samtidig er det nettopp kunstig det ville føles å bruke det. Kanskje akkurat det ville gått over etter en stund, men ønsker jeg det? Vil ikke det gi det vulgære overtaket i krigen mellom mitt veloppdragne og mitt vulgære jeg?
Det er ikke det at jeg tror at det vil skje, men noe i meg tror det visst likevel, og dette noe har ingen intensjon om å slippe kontrollen. Hvor kommer det fra, dette behovet for å bruke forsiktige, tekkelige ord? Hva er det som gjør de andre ordene så farlige? Hvor er de ordene som ikke er ladet på noen av disse måtene? Hvis vi lager dem, vil de ikke raskt bli ladet de også? Hvorfor er jeg så redd for denne ladingen?
Kuk. Fitte. Ræv. Hysj, jeg øver meg! Kuk kan jeg forresten godt si, men jeg tar ikke ordet seriøst, jeg forbinder det med noe litt humoristisk, noe halvt parodisk. Men, altså, fitte. Fitte, fitte, fitte.
Med nok øvelse vil det kanskje bli et ord som ligger godt i munnen.
Øvelsen hjalp en del. Selv om jeg sjelden sier fitte har jeg fått et mye mindre anstrengt forhold til ordet, og ikke minst, jeg har helt sluttet å si nedentil. Pene piker sier ikke fitte, men voksne kvinner famler ikke etter ord før de ender opp med å klamre seg til ordet nedentil. Jeg tror jeg er voksen nå.
Tilbaketråkk: Pene piker sier ikke fitte « Gaffadronning
Riktig ord til riktig setting er en ting.
Å bruke et for søtt ord i en… røff sammenheng er turnoff så det holder for meg i alle fall.
Håper du ikke har hatt altfor store problemer med at fitte er en del av mitt daglige ordforråd.
Slett ikke, det plager meg ikke at andre bruker ordet.
For søte ord passer heller ikke, derfor har jeg brukt mye tid på å famle etter ord eller kreativt unngå å måtte si dem. Men sånn kan man jo ikke ha det i lengden.
Og du, Jens, er ikke en pen pike. No offense.
Jeg har fred med ordet fitte. Eller Fett som vi sier i trøndelagen da.
Fred med ordet fitte er bra. Tror du de tenkte på trøndersk da de navnga Fett?
Vel, vet ikke helt om jeg skal gi dem så mye kred.
Jeg har et svært ambivalent forhold til publikasjonen, men jeg tror heller ikke det var med vilje for å si det sånn.
Aldri lest Fett.
Men hørte om deres novellekonkurranse med temaet Likestilt sex og hvor ingen av kandidatene vant fordi det var ikke erotisk nok…
Det sier sitt.
Jeg trodde det var en organisasjon som sto for den, jeg? Synd jeg ikke bidro. Likestilt sex er bare en av mine mange kinks.
Tilbaketråkk: 5 ting jeg oppdaget i mars « Gaffadronning