Jeg kjøpte Audacia Rays bok Naked on the Internet fra 2007 med en klar formening om hvordan boken skulle være: En lettlest bok om hva kvinner gjør på nettet for å tjene penger.
Heldigvis kunne Ray bedre enn som så. Boken var ikke det jeg hadde tenkt meg, men jeg har fått en ny helt.
For denne damen har skarpe analyser som fikk meg til å hikste av glede, respekt nok for temaene hun tar opp til å ikke overforenkle eller få alt til å passe inn i slik hun mener verden burde se ut, og et syn på skrivingen som i seg selv gjør henne verdt å lese.
Boken handler om kvinners sexrelaterte nettbruk, og tar for seg datingsider, sexblogging, selvprodusert porno, salg av sex, hvordan finne informasjon om seksuell helse og naturligvis nettsex.
Legg til godt språk, nettkunnskaper, pedagogiske evner, interessante intervjuobjekter, god og ikke-fordømmende feministisk analyse og masse rød leppestift, og jeg er naturligvis solgt.
Som nevnt i august har jeg begynt å lese bloggen hennes – den begynte som en blogg av det uanstendige slaget, og har etter hvert blitt mer sexpolitisk. Hun sier det allerede i Naked on the Internet: “Damn right I have an agenda.”
