Gaffadronning leser Naked on the Internet

Jeg kjøpte Audacia Rays bok Naked on the Internet fra 2007 med en klar formening om hvordan boken skulle være: En lettlest bok om hva kvinner gjør på nettet for å tjene penger.

Heldigvis kunne Ray bedre enn som så. Boken var ikke det jeg hadde tenkt meg, men jeg har fått en ny helt.

For denne damen har skarpe analyser som fikk meg til å hikste av glede, respekt nok for temaene hun tar opp til å ikke overforenkle eller få alt til å passe inn i slik hun mener verden burde se ut, og et syn på skrivingen som i seg selv gjør henne verdt å lese.

Boken handler om kvinners sexrelaterte nettbruk, og tar for seg datingsider, sexblogging, selvprodusert porno, salg av sex, hvordan finne informasjon om seksuell helse og naturligvis nettsex.

Legg til godt språk, nettkunnskaper, pedagogiske evner, interessante intervjuobjekter, god og ikke-fordømmende feministisk analyse og masse rød leppestift, og jeg er naturligvis solgt.

Som nevnt i august har jeg begynt å lese bloggen hennes – den begynte som en blogg av det uanstendige slaget, og har etter hvert blitt mer sexpolitisk. Hun sier det allerede i Naked on the Internet: “Damn right I have an agenda.”

Filmkveld 3 – shortbus

Filmen var Shortbus. Regissøren sier det best: Det handler ikke om sex, men om seksualitet.

Jeg har sett denne filmen før. Det var på kino sammen med min daværende kjæreste, og vi var enige om at det var en god film og uenige om hva som gjorde den god. Det var et slikt sjeldent øyeblikk som hjelper meg å forstå hvorfor folk kjøper bøker om mars og venus – mens jeg hadde sittet og snufset hadde han fått stå.

Shortbus er en vakker film. Det betyr ikke at den bare viser vakre ting og mennesker, men at den viser det vakre i de menneskene som er med – estetisk sett er den både variert og rett og slett tilfredsstillende. Det samme gjelder handlingen – vakre, feilende, søkende mennesker. Lyden er også god, soundtracket står høyt på ønskelisten min.

Underholdningsverdi: Høy. Men ikke se den for underholdningens skyld.
Het: Ja.
Høydepunkt: Raseriscenen med dukkebenet. Eller muligens den amerikanske nasjonalsangen.
Verdt å se: Absolutt. Flere ganger.

Jeg liker særlig denne scenen:

28 av 50 – tørste

Jeg begynner å kjenne at det er lenge siden jeg var hjelpeløs. Under fysisk overmakt eller bundet fast, styringen tatt av andre. Jeg trenger det. Behovet er tørste, halsen min brenner, tigger: Vær så snill. Jeg trenger det, jeg har hatt full kontroll så lenge. Ikke la meg vente mer.

14 av 50 – ønskeliste

Tvangstrøye, slikkelapper, frihet, en lilla strap-on, fullstendig ærlighet, mer gaffateip, en god pisk, å se deg komme, stygge ord, vakre ord, en god massasjestav, sommerferie, henne, ham og kanskje henne også hvis hun liker meg, tror du hun…, nakenhet, isbiter, hendene hennes, halsbånd, brutalitet, øynene dine helt tilstede her og nå.

Hvorfor skulle jeg forsvare en bestillingsvoldtekt?

Det er alltid en eller annen som synes at jeg skal mene og forsvare det utroligste fordi jeg holder på med BDSM. “Du kan da ikke mene at dette er greit, Gaffa! Folk som bestiller voldtekt av kona!”

Jeg er ikke forpliktet til å forsvare en hver fetish folk måtte leve ut, og du vil finne svært få om noen BDSM-entusiaster som vil forsvare denne saken der en amerikansk mann bestilte voldtekt av sin egen kone fordi tanken tente ham. Voldtekt er voldtekt, og denne voldtektssaken er ekstra kvalm fordi den skjer i en nær relasjon. Tillitsbruddet er enormt.

Så hvordan kan noen tro at dette har noe med BDSM å gjøre? Det korte svaret er at de fleste ikke har nok kunnskap. Det litt lengre svaret er at BDSM ofte handler om assosiasjoner til ufrivillighet, og noen ganger til og med iscenesatt ufrivillighet. Hvis man ikke vet at det i BDSM er en ramme av frivillighet rundt det som skjer kan det se ut som tvang, og de som i tillegg ikke kan forstå at noen kan finne på noe sånt frivillig vil ofte gå ut i fra at det må være ufrivillig.

Denne saken likner på BDSM på den måten at den skjedde innenfor det som skulle vært trygge rammer, altså et ekteskap, og at det var iscenesatt. Forskjellen er at det ikke var frivillig. Med andre ord er forskjellen enorm, forskjellen på frivillig og ufrivillig sex.

Vi har ingen rett til å få levd ut enhver fantasi vi måtte ha gjemt et sted i hjernedypet. Av dem som har fantasier om ufrivillighet som ikke kan leves ut i frivillige rammer er det rimelig at vi krever at de avstår.

Vi som driver med BDSM må ta inn over oss at mange ikke ser at vi gjør det vi gjør fordi vi har lyst, og at for media vil vi alltid være hetere stoff når vi snakker om kinky sex enn når vi snakker om forhandlinger, sikkerhetshensyn, safewords og tillit.

Likevel provoserer det meg når folk forventer at jeg skal forsvare voldtekt, eller når de mener at jeg ikke har noe med å være forbannet over at slikt skjer. Jeg har all rett til å være forbannet. Jeg er rasende. En liten prosent av raseriet er over at noen kan tro jeg ville forsvare noe sånt. 99 prosent av det er rettet mot en småbarnsfar i USA som har gjort noe av det verste man kan gjøre mot et annet menneske.

11 av 50 – forenkle min verden

For en forferdelig dag! Jeg synker ned i sofaen og drømmer om å temmes med brutal omsorg. Gi meg halsbåndet, gi meg strenge ord når jeg gjør galt, gi meg myke ord når jeg er flink, gi meg tryggheten i å vite hvem som eier meg, hvem som bestemmer.

9 av 50 – ubalanse

Eksperiment jeg ønsker meg: Du tar ingen initiativer til noe seksuelt ladet et gitt stykke tid eller helt til jeg har tatt initiativ til sex. Så kan vi bytte etterpå hvis du vil. Hvor lang tid vil det ta? Timer? Uker? Hva ved dette tiltaler meg så? Tryggheten? Ubalansen? Kontrollen? Usikkerheten?

8 av 50 – damp

Jeg er alene i dusjen, men jeg er aldri alene i mitt eget hode dersom jeg ikke vil det selv. Jeg henter dere frem igjen og igjen, forandrer dere litt, sikter mot et mål som flytter seg, men som jeg alltid treffer til slutt. Jeg puster damp, stønner damp.

50 ganger 50

50 ganger 50. 50 poster med beskrivelser av små heite øyeblikk og fantasier eller andre relevante ting. 50 tekster som forteller en hisotire. 50 tekster på max 50 ord. Tidsrammen er omtrent ut 2009. Alle postene vil være tagget 50.

Takk til Jan og til Eva for formatet.

Gaffadronning leser Annie Sprinkle

Da jeg bestilte boken Spectacular Sex av den berømte og beryktede Annie Sprinkle var det på grunn av en eneste ting. Forfatteren. For hvem trenger vel enda en generell sexbok? Jeg har aldri fått mye ut av den typen bøker. Selv de grundigste av de jeg har lest har overforenklet til det grenser til det meningsløse og skriver fra et perspektiv jeg ikke kjenner igjen, og eksen elsker den typen bøker, så jeg har fått anledning til å kikke på nok av dem til at jeg trodde jeg aldri mer skulle lese en av dem frivillig. Mer spesifikke sexbøker er en annen historie, dem får jeg aldri nok av, det er alltid noe å lære.

Men forfatteren, ja. Annie Sprinkle er pornostjernen som ble feminist som ble new-ager og sexkunstner som så bestemte seg for at en kan synse enda bedre med en doktorgrad i sexologi. Det er jo lovende for et interessant perspektiv, med den bonusen at jeg visste at damen er hysterisk morsom, og folk som skriver morsomt om sex fortjener min oppmerksomhet.

Så jeg hadde forventninger om en morsom, sexpositiv og generell, kanskje enkel bok om sex, og formålet med å lese den var først og fremst å få vite hvor den godeste Sprinkle sto på en del områder som ligger mitt hjerte nær, og andre deler av meg også for den saks skyld. Jeg hadde ingen forventning om en intelligent bok som utfordret meg. Hallo, damen har en doktorgrad og jeg forventet ikke intelligens, det sier vel i grunnen mest om meg og mine fordommer.

Annie Sprinkle er grundig, morsom og tar seksuelle problemer og lesernes grenser på alvor samtidig som hun utfordrer tankemønstre og stiller gode spørsmål. Hun skriver om kommunikasjon uten å bli banal, hun skriver om intimitet på en måte som berører meg, hun bruker det meste av bredden i erfaringen sin, og hun er full av gøy. øvelsene er gode, og et par av dem ga meg gåsehud og minnet meg om hvor sexy jeg er og hvor sexy jeg kan bli. Sånn skal det være! Få meg til å tenke! Åja, akkurat sånn!

Jeg synes hun blir litt vel generaliserende her og der, det hun skriver om BDSM virker ikke særlig gjennomarbeidet, men hun anbefaler utmerkede bøker om temaet i ressursdelen til slutt i boken. Kanskje det er fordi hun selv ble lei av kink for mange år siden? Hun klarer ikke fange meg helt med gudinnesnakket heller. Det er mulig arketyper er fine greier, men hva det skulle ha med meg å gjøre er jeg usikker på. Kanskje jeg ville forstått det om jeg ikke hadde hoppet over akkurat de øvelsene, apropos fordommer.

Men jeg liker den boken! Det er ikke den perfekte generelle sexboken, men det er en god en, og det er det første gang jeg finner. Kanskje jeg har lett på feil sted, kanskje en del av grunnen til at jeg er så begeistret er at jeg plukket den opp på helt riktig tidspunkt, kanskje synet mitt er farget av at jeg endelig fant en bok med et sexpositivt feministisk grunnsyn uten at den blir en nisjebok. Uansett, jeg er fan. Og hadde jeg ikke skrevet så mye i den skulle jeg lånt den bort til alle jeg kjenner.

Vil være. Er!

Jeg tok en test i dag. Ikke en av de der avkrysningstestene som nettet er fullt av, men en der jeg skrev ned hvem som er mine seksuelle forbilder og hvorfor, for så å sette sammen alle begrunnelsene til en stor beskrivelse. Resultatet overrasket meg og gjorde meg glad.

Åpen, ærlig og stolt når det gjelder sex, våger å vise at hun er en seksuell person, lar kroppen bevege seg fritt, sensuell, eier sin egen seksualitet helt og fullt, åpen for vekst, en seksuell lærer, en stolt sadist, en stolt masochist, leker med stil, kjenner og respekterer sine egne og andres grenser, fantastisk fordomsfri, våger å bryte tabuer, leken.

For de fleste av disse beskrivelsene stemmer på meg. Ikke alle, men nok. Å oppdage det fikk meg til å føle meg fornøyd, men likevel grådig. Jeg skal bli mer, bedre, heitere, og oppdage stadig mer jeg ønsker å bli, og flere fantastiske forbilder. Og jeg skal ha det gøy på veien.

Askepott og de slemme stesøstrene

På et forum vandret jeg nylig inn i en diskusjon om hvordan vi ble sånn. Interessert i BDSM. Kinky. Submissive. Dominante. Jeg vet ikke svaret, jeg kan ikke huske at jeg ble omvendt på noen måte. Det har alltid vært der, selv før jeg hadde noe bevisst forhold til seksualitet.

Jeg fantaserte meg inn i en verden der jeg var Askepott som hadde veldig, veldig slemme stesøstre. Det var mye annet i hodet mitt også, men det er en av fantasiene jeg husker best. Og det var alltid meg mot de andre barna. De var alltid tallmessig overlegne, gjerne sterkere også, og noen ganger hadde de mer subtile former for makt.

Jeg har sadistiske sider som det er godt å slippe løs i ryddige former, og en tidvis dominerende personlighet. Men det er offerrollen sammen med et par andre klassiske subroller jeg virkelig har behov for å leke ut jevnlig. Jeg mistrives ellers. Jeg trenger det.

Jeg vet ikke hvorfor jeg er som jeg er. Men jeg vet at det ikke er bra for meg å fortrenge viktige deler av meg selv. I tillegg til at det er fint, godt og gøy. Men det sier jeg jo alltid.