Mange jenter har en godteskuff. Noen gutter har en også. Du vet, det stedet der du oppbevarer kondomer, sexleketøy og den slags. Jeg ryddet nettopp i min og ble litt overrasket over hvor mye jeg faktisk har.
Det trenger ikke være en skuff. Selv har jeg en kiste. Den er delt opp etter bruksområder. Det mest tilgjengelige er det mest grunnleggende, nemlig kategorien trygghet og sikkerhet.
- kondomer
- slikkelapper
- hansker
- glidemiddel, små pakker
- aloe vera gel, for såre rumper og som glidemiddel. Jeg har ikke funnet noe glidemiddel som slår dette.
- kandissukker, i tilfelle noen trenger litt hjelp til å komme tilbake til virkeligheten, eller bare trenger en belønning
Så er det litt utstyr til binding, plaging og omsorg. Legg merke til at jeg ikke har redskaper til å slå med. Hender, belte og hårbørste har dekket behovet utmerket så langt, selv om jeg har planer om å anskaffe noe etter hvert.
- tau i forskjellige lengder
- håndjern, ikke mye i bruk
- strips
- gaffateip, naturligvis
- hvite lysestumper og lighter
- øreklokker
- øyebind
- massasjeoljer
- massasjehjelpere
Til slutt har vi verktøy og leketøy.
- et massasjeapparat. Det fungerer utmerket på stive skuldre også, og er så hyppig i bruk at den sjelden ligger i kisten sammen med de andre tingene.
- et hjemmelaget belte til strap-on. Jeg har ikke laget det selv, men han som har laget det har lovet å skrive en gjestepost til bloggen om hvordan han gjorde det.
- en smal og smidig analleke – eneste overlevende fra min første godteskuff
- en rumpeplugg i sort silikon, ganske stor, fungerer til beltet
- en liten og søt vibrator i sminkepungstørrelse
- cthulhu, et rosa monster som ikke eier grenser, slett ikke mener at analt er galt, og som begynner å bli gammel, på skalaen sexleketøy om ikke på skalaen eldre guddom. Hadde den vært i et bedre materiale skulle jeg sporenstreks kjøpt en ny, for denne har hjulpet meg å komme mange ganger.
- en rock-chick som ikke kan riste mer, og ikke har kunnet det siden en uke etter innkjøp. Heldigvis kan en jente ordne risting på andre vis, så jeg beholder den.
- en vibrerende kule, som jeg ikke har brukt en eneste gang etter å ha skaffet massasjeapparatet.
- en glassdildo, kjøpt i et svakt øyeblikk fordi en venninne anbefalte det
- snart har jeg også igjen en g-orm. Da den forrige sluttet å riste for godt beholdt jeg den som dildo i noen år, men til slutt var den bokstavlig talt slitt ut.
Nå har dere fått en kikk ned i min godteskuff. Får jeg et innblikk i noen av deres, enten via kommentarfeltet eller deres egne blogger?
”Hørte du, jeg sa sub, jeg kan litt av sjargongen jeg også!”
Det er en helt vanlig onsdag, og jeg og eksen drikker øl og diskuterer BDSM, nærmere bestemt min antakeligvis fornuftige tendens til å bare toppe folk jeg kjenner svært godt.
”Jeg må jo innrømme at jeg synes det er sært, dette med BDSM,” legger han til.
”Hvordan da? Du praktiserte det jo selv.”
”Ja, men ikke så, du vet, ekstremt.”
Og det forunderlige er dette: Jeg har aldri gjort så mye lek på grensen med noen andre som jeg har gjort med ham. Jeg har aldri latt noen andre skjære i meg. Jeg har ikke noe problem med at andre leker med kniver så lenge de vet hva de driver med, men det er ikke noe jeg gjør selv nå lenger. Ikke slik å forstå at tanken ikke tenner meg, men jeg trenger virkelig ikke gjøre alt jeg tenner på tanken på. Huden har kommet frem som en klar og logisk grense for meg nå, men da jeg var sammen med ham som tenåring var jeg mer ekstrem.
Dette er bare et eksempel. Flere andre har sagt liknende ting, og det koker ned til dette: BDSM på soverommet blir ansett som noe fullstendig forskjellig fra det å ta del i et miljø for BDSM. Selv det å gå på en munch, møte likesinnede, spise og snakke blir sett på som noe litt ekstremt, mens man kan ha et forhold til grenser på soverommet som er like bevisstløst som et Tyra Banks Show uten at det blir tenkt på som ekstremt på den samme måten.
Det er litt ergerlig for scenen at folk tror at de vil bli sett rart på hvis de ikke stiller i lakk eller lær, men det er først og fremst et problem for soveromskinksterne. For miljøet er ikke bare et sted for å slå på hverandre, men et sted for å snakke om det vi gjør, teknikk og etikk.
Soveromsfolket har så alt for ofte bare sin egen erfaring å hente fra. Kanskje en bok, god eller dårlig. Kanskje betroelser fra en venninne som driver med noe liknende på sitt soverom. Men ikke noe miljø som kan gi dem en innføring i det grunnleggende så de kan slippe å gjøre nybegynnerfeilene.
Nå er det ikke slik at alt fra rumper til holdninger og kunnskaper blir rosenrøde bare man tilhører et miljø. Et miljø betyr også at det kan danne seg dogmatiske holdninger. Men det å ha noen å diskutere med lar oss starte utforskningen av vår egen seksualitet med mer kunnskap.
Sensur kan ikke frigjøre seksualiteten. Det er umulig å forandre bildet av kvinners seksualitet hvis seksuelle bilder i seg selv er tabu. Ikke angrip kvinner for å vise frem sex. Angrip sexismen for å forsøke å kontrollere vår seksualitet.
- fra Dirty Diaries’ manifest
Dirty Diaries er tolv kortfilmer samlet under temaet feministisk porno. Jeg leste først om samlingen da Maren Kristiane blogget om den her og tenkte at den kunne være interessant å se, så da jeg tilfeldigvis fant den på handletur var veien fra hylle til handlepose kort.
Det er nemlig ingen tvil om at jeg er midt i målgruppen. Det skjønte jeg bare et par minutter i filmen. Jeg hadde nettopp tenkt at dette var kanskje ikke helt min kink, men det var i det minste interessant på en måte den andre pornoen vi har sett absolutt ikke var da han som sitter til høyre for meg sa: “Herregud, hva er dette her for noe artsy-fartsy greier?”
Fascinerende nok var akkurat det aspektet som for meg gjorde denne pornoen interessant det samme som for mine to medpornokonsumenter gjorde den uinteressant. Det at en del av regissørene siktet mot filmer som var både hardpornografiske og dvelende tenker jeg på som et pluss, at dette aldri ville solgt til et normalt pornopublikum er heller ikke noe problem. Hvis jeg som pornopublikum ønsker å utforske er det en god ting at regissørene nå og da gjør det samme.
Når det er sagt var det ikke alle filmene som var like gode. Et par av dem klarte jeg ikke å vekke den minste interesse for, og det er sjeldent for meg, jeg har en god evne til å skape interesse der den ikke i utgangspunktet finnes.
Blotterfilmen var en historie for seg. Den handler rett og slett om en dame på blotterturne. Jeg satt igjen med et inntrykk av at en eller annen hadde tenkt “det er greit, hun er jo dame”, noe som i så fall er å ha tenkt milevis for kort. Den var en utmerket diskusjonsstarter, men uproblematisert mangel på samtykke er ikke noe jeg forventer å finne i en feministisk pornosamling, og særlig ikke umerket – har de aldri hørt om triggere?
Jeg synes den var virkelig ubehagelig fordi den behandlet ikke-samtykke på en skjødesløs og lettvinn måte. Det fikk meg til å lure på hvem som hadde avgjort at den skulle være med. Det er ikke ikke-samtykke i seg selv som plaget meg, langt i fra. En av de andre filmene var også om ikke-samtykke, men da var det snakk om en klar fiksjon som fremsto som selvparodierende. Det blir mildt sagt noe annet.
Noen av filmene var virkelig gode og løftet hele prosjektet. Mine favoritter var Phone Fuck, full av sårt savn og het sex, og On your back, woman! der det er masse klipp fra fem kvinner i ulike par som har brytekamper.
Alt i alt var Dirty Diaries forfriskende anderledes. Selv der jeg kjedet meg var det en kjedsomhet som ikke sa “dette har jeg sett hundre ganger før”.
Underholdningsverdi: Ganske lav.
Het: Stor fallhøyde. På sitt beste, hett. På sitt verste, det motsatte.
Høydepunkt: Telefonsexen.
Verdt å se: Ja.
I det jeg kjenner på hvor deilig den første uken på kontoret har vært hører jeg stemmen til en Mr. Collins, tilbake etter sommeren en uke etter meg. Jeg skutter meg, trekker en cardigan over den egentlig anstendige blusen og går for å møte monsteret. Hva er det motsatte av kjemi?
Jeg liker fortsatt The Wet Spots og håper at jeg kan få anledning til å se dem live en gang. Det er kanskje ikke så sannsynlig at de kommer til Norge, men hvis de gjør det stiller i hvert fall jeg opp.
De takler binysgjerrige og forhandlinger i min absolutte favorittsnutt fra turneen deres. “I just don’t think you should get to be bicurious for very long.” er bare ett av mange fantastiske sitater herfra. Episk? Episk!
Sangen Texas Annie kan også anbefales på det varmeste. Selv country blir spiselig når refrenget er “cause you can’t buy a dildo in Texas, we don’t touch ourselves down there ’round here you hear.”
Hva gjør de nå, restene etter sekstitallets amerikanske hippiebevegelse? De av dem som ikke gifter seg med kunstløpere og kjøper vaskemaskiner og kaffetraktere, for å si det med Joni? Det viser seg at et par av dem begynte med BDSM og noen ganger tar seg pauser for å skrive fantastiske bøker.
Jeg leste for en stund siden både The New Bottoming Book og The New Topping Book av Janet Hardy og Dossie Easton. Bottoming Book hadde jeg lest før, mens Topping Book var ny for meg.
Jeg liker uttrykkene bottoming og topping, som visstnok kom fra amerikansk homsekultur via lærhomsene til den jevne utøver av BDSM. De er gode samlebegreper, og det er nyttig å ha både spesifikke ord som sadisme og dominans og det mer samlende topping.
Men det er på engelsk. På norsk er det ikke like enkelt. Selv om jeg liker ordet å toppe er ordet å bunne ikke helt tilfredsstillende, det minner meg om smerte, og ikke på den tiltalende måten. Har noen kommet på noe bedre? Jeg er lutter øre.
Tilbake til bøkene. De forteller oss ikke hvordan vi knyter knuter, og selv om de nevner noe om hvordan det er dumt å slå står det lite om teknikker for å faktisk utøve. Det finnes andre bøker om den typen ting. Nei, disse bøkene handler om å bygge grunnlaget for all moroa. Hvordan evaluere risiko, utforske egne grenser, kommunisere ut de grensene og spørre etter og respektere andres, og lure ting å tenke over på forhånd om noe skulle gå galt i en scene.
Kommunikasjonen leder dansen gjennom begge bøkene, og det er som det skal være. Jeg tror at vi som driver med BDSM ofte ser viktigheten av å snakke sammen, men vi har alle nå og da bruk for å minnes på at andre mennesker ikke kan lese tankene våre, og ikke alltid kroppsspråket vårt heller. Sjansen for å få det vi ønsker oss øker drastisk når vi ber om det, og for å unngå det vi absolutt ikke vil ha er det viktig å kunne si fra.
De snakker også om viktigheten av å forhandle utenfor scenen for å unngå problemer innenfor den. Vi vil ikke leke med noen som topper fra bunnen, og vi vil ikke måtte velge mellom å gjøre det selv eller å ikke få noe særlig ut av scenen heller. Og vi trenger ikke det. Forhandlinger er nøkkelen, og jo bedre forhandlingsevner, jo hetere scener. Det er motivasjon nok for meg.
Etikette er sosialt glidemiddel, også i BDSM. Informasjon er nyttig, både den målbare og den om hva som foregår for lekekameraten din. Disse bøkene lærer oss mer om hva det vil si å oppføre oss bra i et miljø som samles rundt det å i visse situasjoner ikke oppføre oss særlig pent, i hvert fall etter resten av samfunnets standarder.
Den er liten og lett i hånden min. Den ser ut som om den er laget av lakrissnører. Den ser slett ikke ut som om den biter. Jeg vet enda ikke at det er den som snart skal lære meg å tigge om å slippe. Vær så snill, ikke den!
Jeg tror det er umulig å si disse tingene uten å høres moralistisk ut i ørene til folk som velger annerledes i disse situasjonene, men jeg har tenkt å si dem likevel. It’s not you, it’s me, jeg skal ikke være din samvittighet. Men jeg skal virkelig være min.
Jeg hjelper ikke folk med å være utro. Jeg har ikke alltid vært smart nok til å ha dette prinsippet, og situasjonen som ga meg det lærte meg mye om meg selv, for å si det på den pene måten. Dette valget handler mest om å kjenne etter hva jeg kan stå for og hva jeg ikke kan stå for, og så handle etter det. Men det er en viss egeninteresse i denne boikotten også. Å bidra til utroskap er å invitere drama inn i livet mitt. Jeg sier heller nei takk, jeg liker fred og ro, eller i noen tilfeller nei takk, jeg har.
Den viktigste måten jeg boikotter utroskap på er å ikke ligge med folk som er i seksuelt monogame forhold. Jeg leker ikke med folk jeg ikke kjenner godt nok til å vite hva jeg snakker om, men om jeg gjorde det ville jeg kanskje nøyd meg med å ikke ligge med folk jeg visste om at var i monogame forhold. Det får da være måte på.
Hovedansvaret ligger alltid på den som er utro. Men jeg kan jo gjøre mitt likevel. Det at jeg boikotter utroskap gjør at det er en mindre å være utro med, verken mer eller mindre.
Dessuten kan det om mange nok gjør det være en god måte å hjelpe folk som er utro å tenke over om de er i riktig type forhold. Noen av de som er utro er mennesker med store problemer som ikke klarer å være ærlige om det betyr å nekte seg selv noe. Dem er det vanskelig å gjøre noe for. Men andre trives bare ikke med monogami. Og det er helt greit. Det som ikke er greit er å late som ovenfor partneren at en gjør det og dermed hindre partneren i å gjøre et informert valg.
Det finnes alternativer. Vi skriver 2009, og valgmuligheter innenfor forholdsstruktur er et faktum. Det er også et faktum at mange ønsker seg monogami, så ja, de som velger annerledes risikerer å miste den de er glad i. Men det gjør de jo ved å være utro også. Ta på voksenbuksene. Så skal jeg hjelpe til så godt jeg kan, ved å beholde mine bukser på når situasjonen krever det.
Som navnet på bloggen kan fortelle selv den minst observante er jeg en stor fan av gaffa. Det er så mye gøy man kan gjøre med teip og det er alltid mer å oppdage. Dessuten liker jeg å ha et verktøy som er alt i ett. Jeg skriver dette først og fremst fra perspektivet til en topp, men jeg setter minst like stor pris på gaffa som bunn med en trygg og kunnskapsrik topp på andre siden av teipen.
Mens vi snakker om trygg, før du prøver noe av det jeg skriver om her, eller noen av dine egne superheite ideer, er det lurt å lese posten om trygg bruk av gaffateip. Det er nok av historier om hva som kan skje ellers, bare spør internett.
- Klassisk bondage. Håndjern og tau er greit nok til sitt bruk, men gaffa har noen fordeler. For eksempel sitter den du teiper ordentlig godt fast selv om du ikke teiper så stramt, og bunnen kan være ganske komfortabel over et stykke tid, eller ganske ukomfortabel på en trygg måte. Som sub kan jeg være litt av en Houdini med tau noen ganger, og det har sin egen appell, men gaffaen holder meg på plass.
- Kle på. Det blir bra klær av gaffa, og det er ikke så komplisert som det kan se ut, det kan gjøres helt enkelt eller så avansert som du vil. En vri jeg har alle intensjoner om å forsøke en gang er å gi en bunn så mye gaffateip jeg synes de fortjener og be dem kle på seg med den. Husk at mye teip rett på kroppen kan være vondt å ta av, det kan være en god idé å legge et lag med limsiden ut først dersom smerte ikke står på programmet. Dersom det gjør det, husk at du kan bruke varmt vann om det viser seg å bli for mye av det gode.
I likhet med en del andre fetishklær blir en hel gaffakjole og andre større plagg veldig svette fordi huden ikke får puste. Den er altså ikke best egnet til en helaften hvis ikke det er en del av planen. Husk også å bestemme deg for om klærne du lager skal brukes igjen eller bare kan klippes rett av før du begynner å teipe dem på.
- Lage og reparere ting. Det er en grunn til at de kaller gaffa for MacGyverteip i tillegg til rape tape og mange andre sjarmerende navn. Trenger du et halsbånd eller et nytt håndtak på favorittfloggeren? Gaffa!
- Kneble. Dette er en av mine favoritter på begge sider av teipen. En enkel teipbit tvers over munnen, eller to i kryss, og du har en effektiv knebling som bunnen må jobbe en del for å komme seg ut av. En bonus for dem av oss som liker det er lukten av gaffa. Jeg har aldri forsøkt dette på noen med bart, dersom du har tenkt å prøve er det nok lurest å legge noe imellom.
- Binde fast i noe. Å gaffe folk fast til noe er gøy og godt egnet til rollespillscenarioer av forskjellige slag, og ikke bare den klassiske stolleken. Pass på møblene, for gaffa kan ta med seg maling. True story.
- Blindebukk. Det kan være hett å ikke se noe. Gaffa fungerer til dette også. Det er nok større sjanse for å måtte bruke varmtvannstrikset til fjerning siden det er mer sensitiv hud i ansiktet. Pass på å ikke røske av bunnen din øyenbrynene, og ikke surr hele hodet inn uten å legge noe i mellom.
- Tilgjengelighet. Dette kan være praktfullt brutalt. Ikke bare som å teipe noen fast med bena langt fra hverandre, men også å teipe for eksempel rumpeballer fra hverandre så alt blir både mer synlig og tilgjengelig. Det kan være praktisk, men det beste er likevel hvor ydmykende det kan føles for oss som svinger den veien.
Vi har gjort mye sammen, gått over grenser en etter en, men når du tar av deg brillene blir ansiktet ditt så nakent, og når du vil ta mine også sier jeg nei. Ikke så naken, ikke så sårbar, ikke så nære, ikke helt enda.
Da jeg bestilte boken Spectacular Sex av den berømte og beryktede Annie Sprinkle var det på grunn av en eneste ting. Forfatteren. For hvem trenger vel enda en generell sexbok? Jeg har aldri fått mye ut av den typen bøker. Selv de grundigste av de jeg har lest har overforenklet til det grenser til det meningsløse og skriver fra et perspektiv jeg ikke kjenner igjen, og eksen elsker den typen bøker, så jeg har fått anledning til å kikke på nok av dem til at jeg trodde jeg aldri mer skulle lese en av dem frivillig. Mer spesifikke sexbøker er en annen historie, dem får jeg aldri nok av, det er alltid noe å lære.
Men forfatteren, ja. Annie Sprinkle er pornostjernen som ble feminist som ble new-ager og sexkunstner som så bestemte seg for at en kan synse enda bedre med en doktorgrad i sexologi. Det er jo lovende for et interessant perspektiv, med den bonusen at jeg visste at damen er hysterisk morsom, og folk som skriver morsomt om sex fortjener min oppmerksomhet.
Så jeg hadde forventninger om en morsom, sexpositiv og generell, kanskje enkel bok om sex, og formålet med å lese den var først og fremst å få vite hvor den godeste Sprinkle sto på en del områder som ligger mitt hjerte nær, og andre deler av meg også for den saks skyld. Jeg hadde ingen forventning om en intelligent bok som utfordret meg. Hallo, damen har en doktorgrad og jeg forventet ikke intelligens, det sier vel i grunnen mest om meg og mine fordommer.
Annie Sprinkle er grundig, morsom og tar seksuelle problemer og lesernes grenser på alvor samtidig som hun utfordrer tankemønstre og stiller gode spørsmål. Hun skriver om kommunikasjon uten å bli banal, hun skriver om intimitet på en måte som berører meg, hun bruker det meste av bredden i erfaringen sin, og hun er full av gøy. øvelsene er gode, og et par av dem ga meg gåsehud og minnet meg om hvor sexy jeg er og hvor sexy jeg kan bli. Sånn skal det være! Få meg til å tenke! Åja, akkurat sånn!
Jeg synes hun blir litt vel generaliserende her og der, det hun skriver om BDSM virker ikke særlig gjennomarbeidet, men hun anbefaler utmerkede bøker om temaet i ressursdelen til slutt i boken. Kanskje det er fordi hun selv ble lei av kink for mange år siden? Hun klarer ikke fange meg helt med gudinnesnakket heller. Det er mulig arketyper er fine greier, men hva det skulle ha med meg å gjøre er jeg usikker på. Kanskje jeg ville forstått det om jeg ikke hadde hoppet over akkurat de øvelsene, apropos fordommer.
Men jeg liker den boken! Det er ikke den perfekte generelle sexboken, men det er en god en, og det er det første gang jeg finner. Kanskje jeg har lett på feil sted, kanskje en del av grunnen til at jeg er så begeistret er at jeg plukket den opp på helt riktig tidspunkt, kanskje synet mitt er farget av at jeg endelig fant en bok med et sexpositivt feministisk grunnsyn uten at den blir en nisjebok. Uansett, jeg er fan. Og hadde jeg ikke skrevet så mye i den skulle jeg lånt den bort til alle jeg kjenner.
