Generasjon kink

Dagbladet Fredag trykket i dag noe så sjeldent som en relativt fornuftig artikkel om kink. Journalisten har unngått imponerende mange feller, men klarer ikke alle.

BDSM og fetisjisme ville ikke vært like interessant for de mer tabloide delene av riksmedia dersom det ikke hadde vært for at det fortsatt har en god porsjon sjokkfaktor, og hvis den sjokkfaktoren ikke skal kastes bort må man jo som journalist kaste på flis og blåse litt på glørne. Dermed holder det ikke med Oslointervjuene, det ser ut til at Tønsbergfolket har vært villige til å komme med de spenstigste uttalelsene.

De som stiller opp på denne typen intervjuer gjør det som regel fordi de ønsker å fremme aksept for BDSM ved hjelp av informasjon. De som ikke stiller opp, og dem er det jo langt flere av, begrunner det ofte med at de ikke tror at det nytter fordi det sjokkerende blir så viktig at det blir vanskelig å gi et riktig bilde av hva de gjør. Selv tenker jeg at det er bedre å snakke for seg selv enn å snakke gjennom noen som forsøker å selge aviser, og at man ikke nødvendigvis snakker dårligere uten et ansikt.

Det er gode ting i denne artikkelen. Forståelsen av BDSM som lek er viktig, og jeg liker at de nevner at det finnes et miljø, og at det ikke bare er en soveromsaktivitet.

Så er det småting som plager meg, som at ordet slave blir brukt som samlebegrep i stedet for å bli omtalt som den spesifikke rollen det faktisk er, og at et ord som det har blitt brukt uten å bli verken forklart eller problematisert er uansett ikke best egnet til å opplyse folk om hva BDSM handler om.

Men hvem kan vel klandre en journalist for at han tar med de mest sjokkerende uttalelsene og bruker de mest fengende ordene? Noe annet ville gjort ham til en dårlig utøver av yrket sitt.

De menneskene som stiller opp er eksempler, ikke representanter. Og det tatt i betraktning fikk vi et bedre bilde av variasjonen i miljøet enn jeg har sett noe annet sted, selv om jeg ikke tror at denne artikkelen var best egnet til å løsne på fordommene.

Derimot er den et utmerket sted å starte en samtale om BDSM, og kanskje til og med en offentlig debatt. Kanskje det kan bidra til å bli kvitt sykeliggjøringen.

Filmkveld 1 – Vintageporno og fetisjkomedie

Forfilmen heter A Free Ride og er så vidt vi vet fra 1915, noe som gjør den til den eldste virkelige pornofilmen vi kjenner til. Dette var før lydfilmens tid, og tankene gikk til Chaplin og Keaton mer enn en gang i løpet av den ti minutter lange filmen der to unge damer får sitte på med en ung mann med T-ford, en enorm bart og en sunn appetitt for landlivets gleder.

Underholdningsverdi: Høy.
Het: Så lite som den kan få blitt.
Høydepunkt: “For et flott meieri!”
Verdt å se: Absolutt.

Hovedfilmen var Preaching to the Perverted som har fått navnet Agent under Pisken på norsk, og undertekstene er ikke bedre enn tittelen.

Dette er en sexkomedie der en konservativ britisk politiker er ute etter å få dømt et fetisj- og bdsmmiljø etter noen utdaterte sedlighetslover og derfor sender inn en ung ansatt som spion. De to tungt kostymerte miljøene klinker inn i hverandre med et akkurat så stort smell som forventet, men resultatet blir ikke helt som forutsett.

Filmen er fra 1993, og vi lo like mye av det utilsiktede morsomme ved databruken, spionutstyret og klærne som alt det som var moro av det mer tilsiktede slaget. For filmen er morsom, men ikke forvent å finne en god representasjon av kink. Fordommer er bedre komediemateriale enn etikkdiskusjoner, og selv om de klarer å få nevnt samtykke ser det ikke ut som om filmskaperne har forstått konseptet helt.

Underholdningsverdi: Ganske høy, i hvert fall i godt selskap.
Het: Lite.
Høydepunkt: “Eugenie, stop electrocuting Peter!”
Verdt å se: Joda.

Vi hadde en myk start på pornoprosjektet med disse søte filmene, ni nydelige mennesker i en alt for liten sofa og en filmliste som er så lang som et vondt år, eller kanskje et godt et. Så langt er alt moro.

Ikke hold pusten

Hett. Gøy. Men ikke trygt. Erotisk kvelning, eller asphyxiofili (asphyxiophilia) som det heter på fint er den eneste av mine kinks jeg avstår fullstendig fra å praktisere, og her er grunnen:

Det går ikke an å praktisere trygg asphyxiofili. Noen tror at de kan gjøre det trygt ved triks som å stoppe før partneren besvimer, å unngå spesielle klemmegrep osv. Men det mange ikke vet er at de fleste som dør av det dør av hjertestans opp til tjue minutter etter at leken er over, og da er det fint lite en kan gjøre med det. Det kan hjelpe å kunne førstehjelp – i ca 10% av tilfellene. Det er bedre enn ingenting, men selv om livet står til å redde er det store sjanser for å ha fått andre skader.

I tillegg til hjertestans kan man nemlig få hjerneskader som følge av at hjernen ikke får nok oksygen, og andre skader også. Vi vet en del om dette fordi det er mange barn som bruker kvelningsleker, stort sett av samme grunn som voksne – det føles fantastisk, og de er ikke klar over risikoen.

Jeg leker bare med folk jeg bryr meg om, og jeg vil ikke risikere at noen jeg bryr meg om skal havne i fengsel for uaktsomt drap, hvis de da i det hele tatt kan bevise at det var uaktsomt. Legg til skyldfølelsen de vil måtte leve med og de reaksjonene folk rundt dem vil ha, og det er vel tydelig hvorfor jeg ikke vil leke den leken med noen.

Dessuten er jeg for ung til å dø.

Hva er kink?

Det er lenge siden kinky betydde all sex som ikke var i misjonærstillingen. Men hva betyr det nå? Kink er et engelsk ord som betyr når noe er krøllet eller vridd, men som også blir brukt i en del overførte betydninger. En av de tidlige fra USA var om sexlivet til dem som hadde kinky hår – altså slavene. “Alle” visste at de gjorde andre ting enn misjonærstillingen, upassende ting, og det ble sett på som enda et bevis på at de var på et slags mellomstadie mellom dyr og mennesker.

Kink er altså et begrep med en kvalm rasistisk historie, men som nå har blitt vendt til noe positivt ettersom seksualmoralen har forandret seg, og godt er det. Nå blir det som regel brukt om seksuell praksis som er cutting-edge og litt utenom det vanlige uten å bryte grensene helt. Om ting du ikke forteller tante, men som du mer enn gjerne forteller venninnene dine om.

Men i miljøer der BDSM er mer vanlig brukes det også mer og mer som et litt bredere synonym for fetish. Jeg liker den bruken, jeg liker at det finnes et synonym til fetish. Bare det ikke gjør det for vanskelig å bruke det som det fine generelle begrepet det også er.