Mange jenter har en godteskuff. Noen gutter har en også. Du vet, det stedet der du oppbevarer kondomer, sexleketøy og den slags. Jeg ryddet nettopp i min og ble litt overrasket over hvor mye jeg faktisk har.
Det trenger ikke være en skuff. Selv har jeg en kiste. Den er delt opp etter bruksområder. Det mest tilgjengelige er det mest grunnleggende, nemlig kategorien trygghet og sikkerhet.
- kondomer
- slikkelapper
- hansker
- glidemiddel, små pakker
- aloe vera gel, for såre rumper og som glidemiddel. Jeg har ikke funnet noe glidemiddel som slår dette.
- kandissukker, i tilfelle noen trenger litt hjelp til å komme tilbake til virkeligheten, eller bare trenger en belønning
Så er det litt utstyr til binding, plaging og omsorg. Legg merke til at jeg ikke har redskaper til å slå med. Hender, belte og hårbørste har dekket behovet utmerket så langt, selv om jeg har planer om å anskaffe noe etter hvert.
- tau i forskjellige lengder
- håndjern, ikke mye i bruk
- strips
- gaffateip, naturligvis
- hvite lysestumper og lighter
- øreklokker
- øyebind
- massasjeoljer
- massasjehjelpere
Til slutt har vi verktøy og leketøy.
- et massasjeapparat. Det fungerer utmerket på stive skuldre også, og er så hyppig i bruk at den sjelden ligger i kisten sammen med de andre tingene.
- et hjemmelaget belte til strap-on. Jeg har ikke laget det selv, men han som har laget det har lovet å skrive en gjestepost til bloggen om hvordan han gjorde det.
- en smal og smidig analleke – eneste overlevende fra min første godteskuff
- en rumpeplugg i sort silikon, ganske stor, fungerer til beltet
- en liten og søt vibrator i sminkepungstørrelse
- cthulhu, et rosa monster som ikke eier grenser, slett ikke mener at analt er galt, og som begynner å bli gammel, på skalaen sexleketøy om ikke på skalaen eldre guddom. Hadde den vært i et bedre materiale skulle jeg sporenstreks kjøpt en ny, for denne har hjulpet meg å komme mange ganger.
- en rock-chick som ikke kan riste mer, og ikke har kunnet det siden en uke etter innkjøp. Heldigvis kan en jente ordne risting på andre vis, så jeg beholder den.
- en vibrerende kule, som jeg ikke har brukt en eneste gang etter å ha skaffet massasjeapparatet.
- en glassdildo, kjøpt i et svakt øyeblikk fordi en venninne anbefalte det
- snart har jeg også igjen en g-orm. Da den forrige sluttet å riste for godt beholdt jeg den som dildo i noen år, men til slutt var den bokstavlig talt slitt ut.
Nå har dere fått en kikk ned i min godteskuff. Får jeg et innblikk i noen av deres, enten via kommentarfeltet eller deres egne blogger?
Varmt vann vekker kroppen, og jeg husker sex. Fristedet mitt. Hadde jeg glemt det nå igjen? Kroppen vil vekkes, og denne gangen skiller jeg leppene og hjelper vannet frem, ber om at det gjør meg mer våken, mer her – og jeg finner fristedet uten å stenge av virkeligheten.
“Jeg tror jeg ville hatt vanskeligheter med å komme i en situasjon som det,” sier jeg under en av orgiescenene. Det er en av filmkveldene våre, vi ser shortbus.
“Å? Det virket ikke sånn i sommer da vi…” sier han ertende til høyre for meg, avbrutt av en dult i siden.
“Nei, det var ikke det jeg hørte,” sier det til mitt venstre. Jeg snur meg og ser et akkurat passe slemt smil.
Naturligvis vet jeg hva de snakker om, og de har rett, men der det er likheter mellom situasjonene er det også forskjeller. Vi var bare fire stykker, tre deltakere og en observatør. Og det tok lang tid å løsrive meg fra det uvante i situasjonen.
For det er en uvant situasjon. Trekanter og firkanter er hyggelig, men det er ikke noe jeg gjør jevnlig, og observatøren er en jeg ikke kjenner. Jeg er ikke vant til å ha mennesker jeg ikke kjenner i mitt seksuelle rom, jeg har sex med mennesker jeg kjenner.
Vi andre kjenner hverandre. Vi har alle kjent hverandre i flere år, og har alle vært seksuelle med hverandre, men aldri vi tre sammen.
Så jeg føler orgasmen lenge før den kommer. Den er nære nok til at jeg ikke har ord når munner og hender samarbeider, ler og fokuserer på å hjelpe meg dit, men det tar lang tid.
Dette er slett ingen klage. De mest etterlengtede orgasmene er ofte de beste.
Filmen var Shortbus. Regissøren sier det best: Det handler ikke om sex, men om seksualitet.
Jeg har sett denne filmen før. Det var på kino sammen med min daværende kjæreste, og vi var enige om at det var en god film og uenige om hva som gjorde den god. Det var et slikt sjeldent øyeblikk som hjelper meg å forstå hvorfor folk kjøper bøker om mars og venus – mens jeg hadde sittet og snufset hadde han fått stå.
Shortbus er en vakker film. Det betyr ikke at den bare viser vakre ting og mennesker, men at den viser det vakre i de menneskene som er med – estetisk sett er den både variert og rett og slett tilfredsstillende. Det samme gjelder handlingen – vakre, feilende, søkende mennesker. Lyden er også god, soundtracket står høyt på ønskelisten min.
Underholdningsverdi: Høy. Men ikke se den for underholdningens skyld.
Het: Ja.
Høydepunkt: Raseriscenen med dukkebenet. Eller muligens den amerikanske nasjonalsangen.
Verdt å se: Absolutt. Flere ganger.
Han prøver ut det nyeste leketøyet mitt. Jeg ser på og ler ikke av flimmeret av ansiktsuttrykk. Nytende, hjelpeløs, overrasket, nytende. Jeg vil ikke le, for det er ikke bare underholdende, det er hett også. Jeg venter lenge før jeg strekker ut en hånd, to hender, hjelper ham over kanten.
Jeg trodde ikke helt på kvinnelig ejakulasjon før det skjedde meg. Jeg hadde lest et eller annet sted at det var tvil om det, og dermed tvilte jeg selv også. Ikke at jeg trodde at noen løy om det, jeg bare holdt muligheten åpen for at de kunne ta feil. Første gangen jeg sprutet overrumplet meg fullstendig.
“Du, jeg lurte på om jeg kunne teste noe på deg, noe jeg har sett på nettet,” sa han. Ikke verdens mest overbevisende åpningsreplikk, kanskje, men jeg sa at vi kunne jo forsøke, smilte pent og danderte meg som han ville – og hikstet til da g-punktet mitt ble senter for en rytmisk, treffsikker brutalitet jeg aldri selv ville kommet på å utsette det for.
Noen minutter senere satt jeg storøyd med et håndkle i hånden og lurte på hva i all verden det var som hadde skjedd. Litt research senere var det åpenbart hva det var kroppen min hadde gjort: Kommet så det sprutet. Og jeg innså at det nok hadde hendt før også, men at jeg hadde trukket feil konklusjon, tenkt at jeg måtte ha blitt veldig våt mot slutten, og det var jo ikke noe rart så intenst som det hadde vært.
Da jeg hadde trodd folk kunne ta feil mente jeg å ta feil av sprutkom og urin. Det er vanskelig å ta feil, viste det seg. En ting er at det lukter annerledes. Mitt lukter og smaker syrlig og litt epleaktig. Men den viktigste forskjellen er hvordan det ser ut når det tørker. Sprutkom blir hvitt og hardt når det tørker, i motsetning til urin. Noen ganger kan det derimot komme begge deler, det er en av grunnene til at det anbefales å gå på do før man forsøker seg på slike øvelser.
I denne artikkelen om kvinnelig ejakulasjon fra New Scientist står det at allerede Kama Sutra snakker om en kvinnelig sperm, og at det ble gjenoppdaget på sekstenhundretallet. Alt dette lenge før Gräfenberg som ga navn til g-punktet, som også er merkelig omdiskutert, skrev om kvinnelig ejakulasjon på femtitallet. Det kan jo tyde på at det er noe i det.
Jeg synes det er pussig at folk bruker ressurser på å avskrive overraskende forskning i stedet for å undersøke saken nærmere og finne ut om det er noe i det for så å rope et høylydt og langvarig hurra. Er det en god grunn til det som man forstår når man lærer mer om forskningsmetode eller er det bare “alle vet” som gjør seg gjeldene selv hos vitenskapsfolk og journalister? Er det å påpeke at vi ikke kan vite noe sikkert blitt en form for synsing når man legger til “om dette”? Jeg vet virkelig ikke.
Men egentlig er det jo ikke spruten i seg selv som er det mest spennende. Det er en fantastisk type orgasme som jeg lærte hvordan jeg kunne skaffe meg. Den er annerledes fra de orgasmene jeg foretrekker til hverdags – jeg puster annerledes, jeg beveger meg annerledes, jeg kommer enda nærmere den der dype grådigheten i meg som trenger, trenger, trenger utløsning.
Det er fint å være kritisk, men grådigheten er ekte, det har jeg aldri tvilt på. Og ikke det som følger heller.
Den fantastiske Mary Roach forteller oss ti ting vi ikke visste om orgasme. Historie, trivia og vitenskap i en innpakning som minner mest om standup – uimotståelig!
Hvis denne dagen har gått uten at du har fått en god latter som kommer fra dypt nede i magen anbefaler jeg deg å ikke stå i mot du heller. Og hvis du allerede har fått en orker du kanskje en til?
Jeg har aldri vært en av dem som lager forutsigbare sengelyder. Noen ganger lager jeg masse godlyder når jeg nærmer meg en orgasme, noen ganger kan jeg stønne høylydt når jeg kommer, mens andre ganger igjen er det ikke en gang nødvendig å dra en pute over ansiktet om noen forsøker å sove i rommet ved siden av. Typen aktivitet og dermed typen orgasme påvirker dette litt, men ikke nok til at det kan kalles forutsigbart.
Akkurat det er litt synd når jeg har sex med andre, for lyder fungerer jo gjerne som et termometer på hvor bra ting fungerer. Høylydt pleier å tolkes som fantastisk sex, og stillhet som at noe er galt. Jeg er tilhenger av verbal kommunikasjon mellom laknene, men noe av det beste med sex er for meg å gå forbi ordene og det skjer jo som regel rett før og under orgasmen.
Stemmetreningen har gjort noe med lakenlydene mine. Stønnene mine har blitt mer kraftige, pusten kommer fra lenger ned i magen enn tidligere og det ser ut til å gjøre at orgasmene varer lenger også. Aller tydeligst er det når jeg er alene, for da er det bare fokus på meg, bevegelsene mine, orgasmen, pusten, stemmen.
Det føles som et gjennombrudd, og en bekreftelse på alt jeg har hørt om at sex bare blir bedre. Hvis det fortsetter sånn kan jeg glede meg til å bli både tretti og førti og femti, og bedre og bedre sex fram til det.
Jeg er alene i dusjen, men jeg er aldri alene i mitt eget hode dersom jeg ikke vil det selv. Jeg henter dere frem igjen og igjen, forandrer dere litt, sikter mot et mål som flytter seg, men som jeg alltid treffer til slutt. Jeg puster damp, stønner damp.
En kamerat av meg liker å drikke en slags sur, neongrønn sprit med eplesmak som smaker nesten akkurat som mitt sprutkom. Den smaker søtere og mer som alkohol, men likt nok til at tanken på hva det likner på kommer ubedt hver gang han spør om jeg vil ha et glass.
Jeg lurer stadig på om jeg skal fortelle ham det eller fortsette å holde latteren unna hver gang vi er på samme fest.
Mitt veloppdragne jeg kjemper en heroisk kamp mot mitt vulgære. Som vanlig.
Da jeg bestilte boken Spectacular Sex av den berømte og beryktede Annie Sprinkle var det på grunn av en eneste ting. Forfatteren. For hvem trenger vel enda en generell sexbok? Jeg har aldri fått mye ut av den typen bøker. Selv de grundigste av de jeg har lest har overforenklet til det grenser til det meningsløse og skriver fra et perspektiv jeg ikke kjenner igjen, og eksen elsker den typen bøker, så jeg har fått anledning til å kikke på nok av dem til at jeg trodde jeg aldri mer skulle lese en av dem frivillig. Mer spesifikke sexbøker er en annen historie, dem får jeg aldri nok av, det er alltid noe å lære.
Men forfatteren, ja. Annie Sprinkle er pornostjernen som ble feminist som ble new-ager og sexkunstner som så bestemte seg for at en kan synse enda bedre med en doktorgrad i sexologi. Det er jo lovende for et interessant perspektiv, med den bonusen at jeg visste at damen er hysterisk morsom, og folk som skriver morsomt om sex fortjener min oppmerksomhet.
Så jeg hadde forventninger om en morsom, sexpositiv og generell, kanskje enkel bok om sex, og formålet med å lese den var først og fremst å få vite hvor den godeste Sprinkle sto på en del områder som ligger mitt hjerte nær, og andre deler av meg også for den saks skyld. Jeg hadde ingen forventning om en intelligent bok som utfordret meg. Hallo, damen har en doktorgrad og jeg forventet ikke intelligens, det sier vel i grunnen mest om meg og mine fordommer.
Annie Sprinkle er grundig, morsom og tar seksuelle problemer og lesernes grenser på alvor samtidig som hun utfordrer tankemønstre og stiller gode spørsmål. Hun skriver om kommunikasjon uten å bli banal, hun skriver om intimitet på en måte som berører meg, hun bruker det meste av bredden i erfaringen sin, og hun er full av gøy. øvelsene er gode, og et par av dem ga meg gåsehud og minnet meg om hvor sexy jeg er og hvor sexy jeg kan bli. Sånn skal det være! Få meg til å tenke! Åja, akkurat sånn!
Jeg synes hun blir litt vel generaliserende her og der, det hun skriver om BDSM virker ikke særlig gjennomarbeidet, men hun anbefaler utmerkede bøker om temaet i ressursdelen til slutt i boken. Kanskje det er fordi hun selv ble lei av kink for mange år siden? Hun klarer ikke fange meg helt med gudinnesnakket heller. Det er mulig arketyper er fine greier, men hva det skulle ha med meg å gjøre er jeg usikker på. Kanskje jeg ville forstått det om jeg ikke hadde hoppet over akkurat de øvelsene, apropos fordommer.
Men jeg liker den boken! Det er ikke den perfekte generelle sexboken, men det er en god en, og det er det første gang jeg finner. Kanskje jeg har lett på feil sted, kanskje en del av grunnen til at jeg er så begeistret er at jeg plukket den opp på helt riktig tidspunkt, kanskje synet mitt er farget av at jeg endelig fant en bok med et sexpositivt feministisk grunnsyn uten at den blir en nisjebok. Uansett, jeg er fan. Og hadde jeg ikke skrevet så mye i den skulle jeg lånt den bort til alle jeg kjenner.
Å fake en orgasme. De fleste jenter har gjort det, og jeg ville ikke blitt overrasket om de fleste av dem har løyet om det sånn som Pernille forteller om her. Det er tabu å gjøre det, og kanskje like mye tabu å innrømme det.
Jeg er en del av det flertallet som har faket, ikke bare en gang men flere. Jeg var seksten og redd for å såre den like unge kjæresten min, som gråt sine salte tårer over at han ikke fikk meg til å komme når vi lå sammen. Det å bare late som om jeg kom noen ganger virket som sånn en god tanke der og da, men orgasmepresset ble jo ikke noe mindre av det, og verken han eller jeg lærte det vi trengte å vite for å faktisk hjelpe meg til å komme. Ikke ble det med bare noen ganger heller.
Det å fake er et tillitsbrudd, og det er ikke noe jeg er stolt av å ha gjort mot noen. Jeg bestemte meg for at det skulle jeg aldri gjøre mer og begynte å utvikle alternative måter å takle situasjonen på. Her er noen ting jeg kunne ha sagt og gjort i stedet for å fake, om jeg bare hadde kommet på det og hatt guts:
- Sagt at han bare måtte takle at det tok litt tid. Noen ganger er det på tide å ta på seg voksenbuksene og forholde seg til fakta. Hvorfor skulle jeg være en buffer mellom han og virkeligheten? Ikke ba han meg om det heller.
- Lært meg å komme på egen hånd. Jeg kjente ikke kroppen min i det hele tatt. Hvordan skulle jeg kunne kommunisere noe om hva som fungerte for meg til ham når jeg ikke visste det selv? Det går helt fint an å ha et bra sexliv uten å onanere, men det hjelper når det er problemer i paradis.
- Fortalt ham at orgasmepress er en turn-off. Dette gjør jeg jevnlig med nye partnere fordi det trengs. Jeg elsker orgasmer, men “kommer du snart?”, “jeg føler meg så utilstrekkelig når du ikke kommer” og liknende er virkelig ikke måten å få meg dit på. Det første er bare irriterende, og det siste kan løses ved å snakke ordentlig om forventninger.
- Lettet på orgasmepresset jeg la på meg selv også. Det er helt greit å ikke komme hver gang, det bare tok noen år å skjønne det. Og det presset er like mye turn-off som det som kommer fra partneren.
- Sagt nei med store bokstaver. Jeg var nok egentlig ikke klar for å ha sex, men lot meg etter hvert presse fordi han så gjerne ville. Det er ikke noe godt utgangspunkt for fantastisk sex.
Etterpåklokskap, javisst. Men et par av de strategiene er like nyttige for meg i dag. Det er aldri for sent å slutte å fake. Det er aldri for sent å begynne å kommunisere.
